Et rent nytt år

Sammen med "halve" Bærum valgte vi å gå inn i det nye året rene og pene. Etter å ha vasket våre legemer stod bilen for tur. Den var ikke helt fri for veisalt og annet etter å ha ha fraktet oss frem og tilbake fra Trondheim tidligere i julen.

Takk for det gamle og et riktig godt nytt år!

Inn i glasskulen

Om cirka 30 timer går vi inn i et nytt år

2008!

Nyttårsaften er en spesiell dag for mange, så også for meg. Det er med en viss forventning jeg ser frem til et nytt år, men samtidig synes jeg denne dagen er ganske vemodig. Den får meg til å tenke mange "Hva hvis..." tanker. Og etterhvert som tiden går og livserfaringene blir større får jeg enda flere grunner til å stille spørsmålet "Hva hvis....?"

Jeg kan bare dirkete påvirke mine egne valg, men indirekte påvirker vi alle vi har omgang med. Det er sånn sett et stort ansvar vi alle bærer på.

Noen ganger skulle vel både du og jeg ønske at vi hadde litt innsikt i hva som skjer i morgen. Vi har ønsker, håp og drømmer for oss selv og de som er rundt oss. Men vi har også omsorg, bekymring og frykt.

Vår glasskule, som henger med solsikkefrø på verandaen, forteller ikke noe om morgendagen. Men det gir utsyn til virkeligheten der ute. En virkelighet som er reell.

Mye har endret seg i løpet av 2007 for min del. De fleste valg har jeg selv gjort, enda noen har jeg tatt sammen med min kjære Hilde. Slik blir det sikkert også i morgen. Det er i alle fall det jeg har som håp, ønske og drøm for i 2008.

Jul i Trondheim

Vi kom sent i går kveld tilbake etter å ha feiret julehøytiden i Trondheim, hjemme hos moren til Hilde. Bildet viser en av årets mest kjære julegaver, en håndmalt julekule som viser kirken i Våler i Solør, Hedmark. Hvorfor den er så kjær undrer du kanskje? Det henger sammen med tilknytningen som Hilde og moren har til Våler. Besteforeldrene til Hilde dro dit tidlig på 50-tallet og slo seg ned her. Da besteforeldrene ble gamle flyttet Hilde og moren inn på gården og hjalp til med driften på 70-tallet.
I dag ligger besteforeldrene på kirkegården her noe som gjør at vi alltid vil ha en tilknytning hit, uansett hva fremtiden bringer.

Ellers har julehelgen bydd på tradisjonelt førjulstreff på Peppes Pizza, alltid like hyggelig. Du kan lese mer om der på bloggen til familien Vestbøstad.

Julekvelden deltok på høytidsstemt julegudstjeneste i Nidarosdommen. Guttekoret imponerte også i år med varisjoner over kjente og kjære julesanger. De har en dyktig dirigent som stadig finner på nye ting med koristene sine. Etter middag og pakker hygget vi oss sammen med familien Mørreaunet/Dons i Kong Inges gate.

1.juledag hadde vi 16 av slektningene til Hilde innom i Saupstadringen for julebord. Det som så ut til å falle best i smak var kalvefilèt med hjemmelaget remulade.

2.juledag startet vi med frokost hos Hildes tante i Guldbrandsveien og til middag (kvelds) laget vi kalkun sammen med familien Vestbøstad. Jentene i huset hadde satt sammen en artig quiz som etter bortimot 150 spørsmål kun skilte de to deltagende lagene med 1 poeng. Godt laget jenter.

På torsdag fikk vi besøk fra Stjørdal av Line, Jan Thomas og Mille. Hun hadde vokst ganske mye siden vi sist så henne i høst.

Så var vi hjemme igjen. En del biler lå i grøften mellom Kvikne og Elverum, det var litt glatt. Heldigvis viste Teriosen seg som en god vintebil også på piggfrie dekk.

Nå skal vi bare slappe av noen dager. Nyttårsaften drar vi inn til hovedstaden. Tante Kari har invitert på nyttårsfest.

Ellers vil vi få takke for alle hyggelig julehilsner. En spesiell takk for det blågrønnehjertet, det varmet bare så utrolig.

God jul!

Noen ganger er lykken bedre enn forstanden når man skal ta et bilde. I morges ville jeg feste den litt mystiske himmelen på film, der er tross alt SkyWatchFriday. Og jeg fyrte løs med mobilkamera. Biltzen lyste opp rundt meg, og hva ble resultatet? Biltzen lyste opp tåkepartikler i luften slik du ser på bildet. Jeg synes det ble ganske tøft jeg.

Tåken ligger tett rundt på østlandet denne morgenen. Den ser ut til å skaffe en del reisende problemer på blant annet Gardermoen i dag. Jeg håper for deres del, og alle som venter på noen som kommer via denne flyplassen, at problemet er forbigående.

I går hadde vi gleden av å overvære julekonsert med Sondre Bratland i kulturkirken Jakobs. "Rosa i Betlemhem" heter konserten som Sondre og musikkerne hans spilte inn på plate på en tur til det hellige land. Det var en stor musikalsk opplevelse, der lyden fra instrumentene spilte en minst like stor rolle som stemmen til Sondre. Vakkert!

Hilde og jeg reiser i dag til trøndelag der vi skal være den neste uken. Julen feires i år sammen med familien til Hilde der oppe. Vi gleder oss veldig til å ta en tur oppover og til å nyte dager uten noen faste rammer. Nå, ja, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det er en del litt faste opplegg, men det blir bare hyggelig. Det er forandring i hverdagen vi trenger akkurat nå.

Jeg vil være tilbake med flere meninger og innlegg om en uke. Så med denne bloggoppføringen vil jeg ønsker alle faste og tilfeldige lesere en riktig god jul.

Gull og grønne skoger

Artikkelen er klippet fra VG, 19.desember 2007

Jeg vet at ikke alt er bare gull og grønne skoger hva angår organdonasjon og situasjonen i Norge. Men noen ganger så må vi tillate oss å se på den positive utviklingen vi tross alt har opplevd på feltet de senere år.

Tidligere leder av Stiftelsen Organdonasjon, Audun Bell, har sagt at slik som organdonasjon blir omtalt i dag hadde ikke vært mulig for 15 år siden, og jeg tror han på det.

Vi har ikke sett den store utviklingen i antall donasjoner for det, men de siste årene har det vært en markant nedgang i antall pårørende som sier nei til donasjon når spørsmålet blir tatt opp. Dette henger nok i stor grad i sammen med at stadig flere har tatt standpunkt og formidlet dette til sine pårørende, samt at mediene har gitt organdonasjon ganske mye plass.

Noe at det som står igjen for at vi også skal oppleve at enda flere får muligheten med et nytt organ er identifisering av potensielle donorer ute på donorsykehusene i tillegg til at Rikshospitalet får de ressurser som trengs for å kunne øke sin utredningskapasitet og operasjonskapasitet.

Mye og mangt er sagt og skrevet om Sylvia Brustad, men jeg vil gjerne rose henne nå på slutten av året. Hun har på en forbilledlig måte løftet organdonasjon opp og frem. Vi venter i spenning for å se ord bli til handling i året som kommer. Vi kan nå målet om 30 pmi (30 donasjoner pr. en millino innbyggere), men dette betyr at punktene i avsnittet over må fylles. Jeg gleder meg til å se en liknende reportasje som denne i VG om et år. Hva kommer overskriften til å være? Kanskje:
Antall donasjoner doblet på et år i Norge!

Rett fra levra

I dag har jeg hatt et sterkt møte med en pasient som for ikke så alt for lenge siden ble levertranplantert. Jeg tror det er første gang jeg her på bloggen nevner levertransplantasjon spesielt.
På bildet ser du: Lever med galleblære, bukspyttkjertel, tolvfingertarm

Den unge kvinnen kom jeg for en tid tilbake i kontakt med via Facebook. Hun hadde da satt store deler av livet sitt på hold i håp om en ny hverdag om ikke så alt for lenge. Hun virket så sikker og trygg på at dette skulle gå bra.
Helt tilfeldig var jeg altså på Rikshospitalet for å distribuere donorkortbrosjyren til Stiftelsen Organdonasjon da jeg ble stoppet av en mann i glassgaten.
"Er det Truls?" spurte han.
"Ja, det er meg!" svarte jeg.
"Jeg faren til ei jente som du vet av." sa han.
Slik ble det til at jeg ble med opp på avdelingen og fikk hilse på vedkommende.

Det er like sterkt hver gang jeg treffer noen som har fått oppleve dette. Deres egen glede kombinert med ydmykheten over å ha fått en mulighet med et nytt friskt organ.
Jeg ønsker henne og hennes familie en riktig god jul, måtte den gi dem mange minner de vil ha med seg for all fremtid.

Likeledes hilser jeg i dag til de som har opplevd å miste noen nære og kjære i året som nå hvert øyeblikk ligger bak oss. Det er mange av dere som har funnet en mening i det meningsløse ved å kunne gi livet i gave til noen som trengte det så sårt. TAKK!

Juletreet

I år er det ikke et ordinært juletre eller edelgran som er tatt inn i stuen. Denne høyreiste granen fant vi på interiørbutikken på Brumsverk. Der er en imitert, høyreist skogsgran produsert i et plastmateriale. Den gir inntrykk av å ha vært utsatt for et lett snødryss, noe som ikke er tilfelle for mange av våre "vanlige" juletreer. Dette lille treet passer ypperlig i vår leilighet som har en stue som er betydelig mindre enn den vi hadde tidligere. Skulle vi ha trukket inn en edelgran her ville det ikke vært anledning til å dele den med noen andre.

Hva kommer så til å ligge under treet denne julen? Det er også blitt begrenset. Den første gaven skal vi nyte i morgen sammen med tante Kari og en venninnne av henne. Vi tar turen til Kulturkirken Jakob for å overvære julekonsert med Sondre Bratland. Vi gleder oss til dette kan du tro. Muligheten til å delta på slike arrangement når vi bor her vi nå bor er stor.
Til hverandre er også gaven noe annet enn noe materialistisk, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning. Men en kollega på jobb skulle hjem etter jobb i morgen og si til mannen sin at en slik gave ville hun også ha (ble du nysgjerrig nå?).

For deg som skal gi eller skal unne deg selv med en gave (en ny mobil?), så vil jeg i dag vise til dinside.no der den ferskeste kåring av "årets mobil" viser positive resultat for noe jeg selv fikk i hus for to uker siden.
Bildet på siden her er tatt med kamera på denne mobilen.

En liten uke igjen

I Uskedal står det største juletreet i Kvinnherad på rot. Hvert år blir det pyntet slik du ser på bildet av gamle kara i bydga som klatrer til topps og henger på disse lysrekkene. Vakkert!

For meg er dette et sterkt barndomsminne fra årene mine i Uskedal, fra 1982 til 1990. Det var i huset i bakgrunnen Hilde og jeg hadde bryllupsfesten med venner og familie i mai i år.

Blir det jul i år også? Jeg tror vi kan si ja til det. Men hva slags jul og blir det en hvit jul? Nei, det vet vi ikke ennå. vg.no forteller i dag at det er få som får oppleve en hvit jul, men det er ennå en uke til så mye kan skje. Jeg er i alle fall sikker på at Hilde og jeg vil få smak av hvit jul på vår reise til Trondheim på fredag. Det skal bare bli så koselig, med en god lydbok og rikelig proviant på veien. Og oppholdet i Trondheim blir helt sikkert flott det også.

Ute skinner solen og det er nesten -10 kalde.

En stor blogg-uke

Uken som nå går mot slutten har vært spennende for oss som er engasjert i arbeidet for organdonasjon, både organisert og frivillig. Media har hatt et oppsving på tema igjen, og da spesielt Fædrelandsvennen og TV2. Men innsatsen til bloggere har gjort har også vært formidabel. Takk til ArneA, RuneE og spesielt til Klara.
Denne utsikten fra Holmenkollen dedikerer jeg til dere. Man vet ikke hva som ligger der nede under tåken, men det kan være godt!

Det er på tide at julestemningen kommer sigende over oss, og da mener jeg noe annet en julestresset. Jeg tenker på roen og gleden over fri, samvær med venner og familie, delte gleder og sorger over ting som har skjedd i året som har passert med mer. Forrige søndag hadde vi en tur på Bærumsverk. Det er et handelssentrum helt utenom det vanlige. Selv om de hadde søndagsåpent og en del mennesker hadde tatt turen for å gjøre gave innkjøp med mer, innbyr stedet til andre opplevelser enn det man vanligvis finner på kjøpesenter nå om dagen. Litt risting i kamera ble det, for det var kaldt.

Info om bildene: Klikk på dem om du ønsker å se dem i stor størrelse.
Til RuneR, alle bildene jeg for tiden bruker er tatt med Nokia N82, lastet opp via Flickr.

Ganske kald advent.

Vi er midt i desember og vinteren har lagt sin kalde hånd over østlandet. For øyeblikket er det -8 grader Celsius, og fuglene har funnet frem til talgklupene som henger på verandaen. De trenger noe ren energi nå.

Dessverre har det ikke kommet snø, så det er barfrost. Men etter en natt og morgen med tåke kan det nesten se ut som om det er litt snø. Det er bare rim.

Vi får ta en tur på posthuset og sende avgårde de siste julegavene. Det er ikke så mange som går i posten dette året, men noen er det. Skal også hente røykelaksen fra Brødrene Hjønnevåg som er kommet fra Uskedal. Den blir god å ha på julebordet i Trondheim.

I adventskalenderen i dag fikk jeg en Ullvang sokk. EN? Hmmm.. det betyr kanskje at det kommer en til eller?

Vi kikker mot ....

Det er kommet til fredag og mange av mine "blogg"-venner har sine bidrag til SkyWatchFriday. Jeg deler i dag dette bildet fra Griniveien. Mørket er i ferd med innta vinterlandskapet en kald desember ettermiddag. Det er friskt nå om dagen og lyset er begrenset. Men om bare en uke er det solsnu.

De beste ønsker til dere alle nå som helgen legger sin varme hånd over oss.

Det går ikke på skinner!

Innlegger er oppdatert klokken 20:15 med linker til FvnTV og innslag derfra.

Det er kalde dager i Oslo og omegn om dagen. Får vi bare et par centimeter med snø nå så blir det skikkelig julestemning. Det var ikke så verst i Spikersuppa heller. Men det gikk de på skøyter, ikke på skinner.

Det er ikke alltid alt går på skinner. Heller ikke i helsevesenet. På sykehuset i Kristiansand har de ikke kunne fått realisert så mange donasjon som mulig:
"Kun to døde personer har avgitt organer ved sykehuset i Kristiansand i år. Tallet kunne vært dobbelt så høyt hadde det ikke vært for røntgenkrisen." står det å lese.
Vil du lese hele artikkelen klikker du her. Hvor mange andre donorsykehus er i samme situasjon som Kristiansand? Hva må til for at disse organene ikke skal gå til spille, men redde andre menneskeliv?

De fleste donorer har dødd av spontan hjerneblødning. - Det er en myte at trafikkofre er på toppen av listen, sier spesialsykepleier Urs Christen.
Dette er informasjon mange dessverre ikke er klar over. Det er lett å tenke at det er fra trafikkulykker man får de fleste organdonorene, men realiteten er at bare litt over 10 % kommer fra trafikkulykker. De fleste faller om i sitt eget hjem, da oftest som følge av en spontan hjerneblødning. De fraktes til sykehuset, men livet er dessverre ikke mulig å redde. Da er det spørsmålet om organdonasjon blir luftet. Fædrelandvennen har denne artikkelen om dette i dag.
Donoransvarlig lege i Kristiansand omtaler mye av arbeidet sitt som dugnadsinnsats. Hva han mener med dette kan du se på dette nett-TV innslaget fra Fvn.TV.
I fremtiden må dette bli bedre, i alle fall om vi skal tro pressemedlingen fra Helse og omsorgsdepartementet fra september, der de vil frikjøpe donoransvarligeleger i deltid.

Klara Dahle hadde mange flotte oppslag i regionsmediene på sørlandet i går. I dag følges det opp med en samtale med foreldrene.
"Foreldrene til lungesyke Klara Dahle (26) mener datteren har det langt verre enn hun gir uttrykk for."
Resten av intervjuet kan du lese her
FvnTV har også lagt et intervju med foreldrene. Klikk her for å se dette.

"Klaras tapre kamp for livet!"

Fædrelandsvennen har stort fokus på organdonasjon om dagen. Over 4 sider i dagens utgave, pluss forsiden, kan vi få innsikt i Klara Dahle sin tapre kamp. I tillegg til dette kan også en 8 minutters lang reportasje på lokal-TV sees om du klikker her.

Jeg er full av beundring for på hvilken måte Klara slipper oss inn på livet sitt, alt for å få flere til å ta stilling til organdonasjon. Som hun sier på slutten av reportasjen: "Det er ikke sikkert det hjelper meg, men det kan kanskje hjelpe noen andre."

Klara har den samme grunnsykdommen som meg, cystisk fibrose. Hun er også infisert med en farlig bakterie for de som har denne sykdommen. Burkholderia Cepasia.

Å se, og lese, om hvilke tanker hun har tar meg tilbake et par år i tid. Jeg blir rørt og så utrolig takknemlig for den muligheten jeg har fått.
Klara vil heller et halvt år som "frisk" enn 5 år slik hun lever i dag. Hun er svært syk, men kan kanskje få en helt annen hverdag med nye lunger. Hennes skjebne kjenner vi ikke, men kanskje den blir avgjort i januar når hun får beskjed om hun kan være en kandidat for lungetranslantasjon.

Jeg krysser fingrene for at Klaras kamp skal gi resultat.

Fædrelandsvennen følger videre opp i morgen med mer om organdonasjon.

Waschera i ettermiddag var en fin opplevelse. Jan Erik som jeg var i studio sammen med var en flott kar som viser livsglede på tross av sin begrensede livskvalitet. Om du har lyst til å se innslaget kan du gå inn her. Vi er med i siste 1/3 av programmet.

Mobilen er anmeldt!

Og den fikk en grei karakter. Du kan lese vurderingen her.

Nå spørs det bare om jeg greier å bruke den skikkelig.

"Waschera?"

Du har sikkert hørt det, og kanskje du også har adopert uttrykket selv også. Men det er altså slæng for "Hva skjer da?"

Til alle tider har ungdommen hatt sitt eget språk, noen ganger til ergrelse andre ganger til beundring og glede. Men tidene endrer seg fortsatt. Nå er Waschera navnet på et TV2 program som i all hovedsak tar opp ting som opptar den unge generasjonen.

For litt over en uke siden gikk den en henvendelse fra Stiftelsen Organdonasjon til redaksjonen i Waschera. Responsen kom gansks fort, dette ville de gjerne ha med i sendingen sin. Så i morgen, onsdag, skal en ung, hyggelig kar fra Porsgrunn som venter på ny nyre og jeg i studio.

Jan Erik, som mannen heter, har en noe uvanlig historie for hvorfor han nå venter på sin mulighet for en retransplantasjon. Det kan du lese mer om hvis du klikker her.

Vi er begge spente på responsen og hvordan vinklingen vil bli.

Ellers vil jeg anbefale innkjøp av papirutgaven av Fædrelandsvennen i morgen, onsdag. Der kommer en større artikkel med Klara. Denne måten å få fokus på tema koster mye, så jeg håper at hun opplever at det er verdt det. Saken trenger flere ansikt.

Immunsuppresjon, hva betyr det?

Etter en transplantasjon av et livgivende organ vil man bli stående på en livslang behandling som skal motvirke avstøtning av det nye organet. Denne behandlingen er med medisiner som holder immunforsvaret nede slik at transplantatet ikke oppdages av kroppen.
Hvilke følger får dette for den det gjelder? Vel, det gjør at vi transplanterte er mer mottakelige for infeksjoner, både av bakterier og virus. Selv har jeg hatt flere runder med ulike virus etter min transplantasjon.

Jeg ble ikke rådet til å gå tilbake til å jobb i barneskole, det på grunn av alle infeksjoner barn gjerne bærer på og smitter andre med. VG-nett skrev dette om hvordan man kan verne seg bedre mot smitte fra barn.
Heldigvis finnes det hjelp. En flaske Antibac som man kan bruke i de offentlige rom og i hjemmet, både på kjøkken og bad. Dette desinfiserer og dreper de fleste bakterier slik at faren for infeksjon blir betydelig redusert.

Men også mat er en noe som må tenkes på. Vi skal ikke spise grapefrukt, Sushi, rakfisk, eller andre ikke varmebehandlede matvarer som kan inneholde bakterier som er uønsket.
Så er da mitt spørsmål. Bør vi unngå mykoster?
Nå er det uklarheter om hva gravide skal gjøre på dette feltet. Les bare her i denne artikkelen på vg.no
Inntil jeg har fått snakket med, eller fått direkte råd om dette er det kanskje lurt å være litt forsiktig med den myke osten. Om det er noen som har fått råd om dette må du gjerne dele disse med leserne av denne bloggen som en kommentar under.

To lys for håp og glede

Sen søndagsfrokost på Haugjordet med tenning av adventsstaken. Fra cd-spilleren hører vi siste del av "Honningfellen" av Unni Lindell. Og ute har det kommet et lett dryss med snø. Det er en god dag i livet!

Vi sender også en hilsen til familien i trøndelag i dag som i går hadde en fantastisk viltaften. Den kan du lese om på bloggen til familien Vestbøstad.

Mitt håp i dag:
At de som venter på et nytt organ skal oppleve at det blir deres tur.
At de som mister en kjær opplever at organdonasjon kan gi mening i det meningsløse.
At de som arbeider med organdonasjon og transplantasjon får bedre rammevilkår.

Min glede i dag:
Kjærligheten jeg opplever fra min kjære Hilde.
Samværet vi i løpet av året har hatt med venner og familie.
At det finnes en dag i morgen.

En mann og hans leketøy

Det er noe med oss menn og "leketøy". Vi vokser aldri fra dem. Og i går kom mitt nye i hus.

For en liten stund siden la jeg inn bestilling på Nokia's nye S60 modell, N82. Og nå er den her. Med 5 megapixel kamera med blitz og autofokus. A-GPS, 2GB minnebrikke og 100 MB internminne for å nevne noe. For de som er interessert i flere detaljer om mobilen er det bare å klikke her.
Inntil videre ligger nå min utfordring i å bli kjent med den nye vidunderet(?). Bildet er tatt med mobilen sitt kamera, lastet opp ved hjelp av Flickr som følger med.

For de som ikke skulle vre like opptatt av "det siste" så har jeg nå en pent brukt Sony Ericsson K800i til salgs. Det er bare å ta kontakt, så skal du få en god deal.

Organdonasjon på NRK1 kl.21:00

Innslaget som NRK1 skal sende er planlagt sendt i kveld kl.21:00.

I dag har Sylvia Brustad, Helse og omsorgsminister, hatt møte med transplantasjonteamet på Rikshospitalet. Den første timen av møtet var lukket for pressen.
Etter dette var det en halv time med NRK1 tilstede, mens Sylvia ble visst rundt på blant annet dialyseavdelingen. her møtte hun balnt annet en dialysepasient. Sylvia tok seg god tid og snakket med paienten samt med Gisle Nødtvedt på vegne av Stiftelsen Organdonasjon. Blir spennende å se hvordan NRK1 klipper dette innslaget.

Miljøsvin på vegne av organdonasjon

Det er ikke mange mennesker som nå ikke har akseptert at miljøet må taes hensyn til. Og det er mange måter å gjøre det på. F.eks: bruke sparedusj, reise kollektivt, kjøpe varer som er laget for å vare, resirkulere det man ikke lengre selv trenger m.m.

På Gardermoen i dag tidlig, på vei til Trondheim, støtte jeg på Steinar Lem. Så han tar fly han også!
Dette lekflyet korter ventetiden for de yngste reisende på Gardermoen

Dessverre har jeg i dag ikke vært et veldig miljøbevisst menneske. Dette fordi jeg har hatt en flytur, opp og ned til Trondheim, og det på mindre enn fem timer. Men det var for en god sak. En svært god sak!

NOROD (Norsk ressursgruppe for organdonasjon) holdt i går og dag seminar for personell tilknyttet donasjonsarbeidet i Midt-Norge. Til dette seminaret ble jeg invitert for å fortelle min historie og gi mottakerne av organene et ansikt. For de som står ansikt til ansikt med organdonasjon i arbeidshverdagen kan det være godt å gå inn i denne samtalen med en bevissthet på at dette redder liv, at det er snakk om livreddende behandling.

For meg var det også veldig hyggelig å treffe Johan Arnt Hegvik, donoransvarlig lege på St.Olavs i Trondheim, som jeg føler at jeg kjenner etter først å ha møtt han i filmen "Den siste vilje!" og så i dokumentaren som begge var med i, "I kø for livet på TV2!".

Dessverre ble det i dag ikke tid til å hilse på alle venner og slektninger i trøndelag. Men det er bare to og en halv uke, så er vi på vei opp igjen for å feire jul med flere av dem.
Jeg kunne se Smiskaret fra flyet i det vi var på vei inn til landing på Værnes i 12-tiden. Kanskje det blir anledning til en juletrefest her i år som for to år siden?

Veiviser til trygder, stønader og hjelpeordninger

FHLT har nå revidert sin veiviser til trygder, stønader og hjelpeordninger. Dokumentet kan lastes ned fra nettsiden deres om du klikker her.

Videre skriver Marit Skatvedt:
Vedlagte hefte ble for flere år tilbake utarbeidet med tanke på å gi en innledende orientering til FHLTs medlemmer om trygder, stønader og hjelpeordninger.
Heftet er revidert med endringene til og med 2007, og vil - etter beste evne - bli kontinuerlig revidert.
Har du innspill til heftet, eventuelt endringer vi ikke har fanget opp, så kom gjerne med en tilbakemelding til FHLT-kontoret.

Jeg tenker at dette dokumentet kan være til nytte for flere enn bare medlemmer av FHLT. Dette vil bidra til å lette arbeidet i jungelen av rettigheter for alle som av en eller annen grunn har rett til trygder, stønader, hjelpeordninger eller ekstra fradrag på skatten m.m.

Bussbrann ved Bekkestua

Da jeg var på vei hjem i dag, ble det en liten forsinkelse mellom Jar og Bekkestua der en buss stod i fyr. I det jeg ventet på grønt lys hadde brannfolkene fått kontroll på flamene, men det røyk fortsatt godt som du kan se av bildet.

Ventetid

Kirkeåret er delt inn med ulike farger for de ulike perioder. I dag som første lyset skal tennes i adventsstaken er det lilla som er fargen. Vi markerte også inngangen til advent med hyggelig middagsbesøk i går kveld. Bordet var pyntet med lillabånd og blomster.
Tidligere studievenner, flere sammen med sin parter, tok turen til Sandvika for å hygge seg sammen med oss noen kveldstimer. En ekstra takk til de som tok turen helt fra Sauland (Telemark).

På menyen stod Bente Kari's Kalkun med stuffing. Kalkun tenker kanskje du, er ikke det sånn tørr oppskrytt amerikansk fugl? Tja, det var også min tidligere erfaring, men det var før Bente Kari delte sin oppskrift med meg. Trikset hennes er blant annet at fuglen skal få minimum 6 timer på ganske lav temperatur.
En tekstmelding som kom inn i morges omtale fuglen som tilbredt i Michelinklasse.
Desserten var ovnsbakte fiken med vanilje og honning, servert med vaniljeis.

Etter denne hjerneføden ble gjengen utfordret med en quiz. Guttene mot jentene. At guttene trakk det lengste strået hang kanskje sammen med at det var en gutt som hadde laget quiz'n. Blir gjerne litt mer sport enn det jentene setter pris på da.

Ønsker dere alle en flott advent. Vær gode mot hverandre i ukene som ligger foran dere.