Mister noen sjansen sin?

Skvadron 330
Originally uploaded by Truls Zimmer

I løpet av helgen har vi, Hilde og jeg, fått føle på kroppen hva det vil si å være "askefast". Sittende i Lofoten uten mulighet til å komme oss hjemover med våre flybilletter bestilt for flere måneder siden, kjentes ikke så greit.
Men var det egentlig så ille? Virkeligheten er betydelig mye verre for de som bor i nærheten av vulkanutbruddet som forårsaker at våre fly er satt på bakken. Det er direkte leit å se hva som skjer med landskapet som blir dekket av aske og forgifter luften, vannet og jorden. Det som så langt har gjort sterkest inntrykk er hvordan bøndene prøver å få hestene sine til å flytte til tryggere steder.

Men for enkelte, også her i Norge, kan dette bety at de mister sin sjanse. Sin sjanse til å få et nytt liv. I går hadde TV2 en reportasje om at donasjonsvirksomheten kan lide som følge av at fly og helikopter blir satt på bakken. Klikk her for å se denne.

Det er jo både donorer fra de donorsykehus som ligger for langt unna Rikshospitalet (maks 4 timer) som kan gå tapt, samt mottakere av organer som bor så langt unna at de ikke når frem til "sin" transplantasjon.
Vi får bare håpe at situasjonen på Island snart roer seg, slik at Islendingene kan sove godt om natten. Og at de som venter på organ ikke mister sin mulighet på grunn av at fly og helikopter må stå på bakken.